Spesialproduktutvalg for tannklinikker

Hvis fragmentene ikke er dislokert, kan du ofte bevare tanna ved ganske enkelt å binde en stift eller konus sammen med fragmentene ved hjelp av Superbond^® C&B. Adhesivet vil låse fragmentene til den forsterkende stiften, som hindrer bevegelse og danner en enhetlig struktur som kan gi støtte til en tradisjonell fylling.

I 1982 behandlet vi våre første fire vertikale rotfrakturer med Superbond. Først forklarte vi pasientene at denne behandlingsmetoden var svært spekulativ. Men de godtok alle denne behandlingen ettersom alternativet var ekstraksjon. Resultatene ble mye bedre enn forventet. Alle disse fire tennene fungerer faktisk fortsatt i dag.

I 1985 hadde vi tilstrekkelige data til å anse dette som en anvendelig metode, og vi bruker den rutinemessig ved Masaka Dental Clinic. Seinere har det vist seg at bare 10% av de 48 frakturerte tennene har behøvd å ekstraheres som du vil se i tabell A.

Inntil nylig var komplekst frakturerte tenner umulig å reparere. Selv om denne tanna var brukket i 3, klarte vi å redde den med den nye teknikken som inkluderer ekstraksjon, adhesiv reparasjon og reimplantering.

A&B: fragmentene før ekstraksjon.

C: etter ekstraksjon.

D: postoperativt røntgen

I denne artikkelen vil vi diskutere adhesiv behandling av mer kompliserte frakturer… der røttene har brukket i flere fragmenter…eller fragmentene har forskjøvet seg… eller bruddet går helt til apex, som hindrer intraoral applisering av resinsementen.

Initialt mente vi nok at disse komplekse frakturene var hinsides å restaureres på en vellykket måte – spesielt dersom frakturen var av eldre dato, og ikke hadde blitt diagnostisert.

Imidlertid ble prognosen forbedret drastisk i positiv retning når Dr Katsunari Nishihara fra oralkirurgisk avdeling ved det medisinske fakultetet på Tokyo universitet utviklet en prosedyre for ekstraksjon, reparasjon ekstraoralt for sluttelig å reimplantere tanna.

Selv om prosedyren er drastisk, gir metoden overraskende gode resultater forutsatt:

1) hele operasjonen kan utføres raskt. Jo lengre tanna er ute av alveolen, jo verre blir prognosen.

2) periodontalligamentet ikke er skadet for mye.

3) adhesivet appliseres korrekt.

4) det ikke er noen infeksjon

5) den reimplanterte tanna kan fikseres adekvat under tilhelingsfasen, og

6) immobiliseringsperioden er adekvat, men ikke for lang.

Etter ekstraksjonen må rotoverflata holdes fuktig med fysiologisk saltvann og en antibiotisk løsning. Man må være ytterst forsiktig for ikke å ødelegge membranen.

Men aller viktigst er det å arbeide raskt for å korte ned tida som tanna er ute av alveolen.

For å hindre infeksjon gis pasienten antibiotika to dager før operasjonen. Alveolen irrigeres med fysiologisk saltvann og den antibiotiske løsningen under operasjonen, og etter operasjonen gis pasienten antibiotika som er effektiv mot anaerobe bakterier.

Lengden av postoperativ stabilisering er også viktig. Er den for kort, vil tanna ikke tilheles skikkelig. Er den for lang, vil tanna ankylosere. Fikseringen fjernes normalt etter 8-10 uker, og tanna kan fungere normalt selv om den fremdeles er noe mobil.

Tabell B viser seks års oppfølging av 22 adhesive reimplantasjoner. Noen av de tidligste kasus behøvde etterfølgende periodontalbehandling, men ettersom vi har forbedret teknikken, har resultatene også blitt bedre. Alle reimplanteringene som var utført de tre siste årene av studien, var komplikasjonsfrie.

Figur E: Hvis frakturen av en konisk rot har utviklet en lesjon som har utgått fra det marginale, ser det ut til å bedre prognosen dersom rota roteres slik at den frilagte delen av rota vender mot friskt bein, mens frisk periodontalmembran vender mot lesjonen.

************************************************************************************************

Kasus 1: Reparasjon av en komplisert frakturert vital tann.

Figur 1: Pasienten kom en gjennomgående fraktur av tann 27 i mesiodistal retning med dislokasjon av fragmentene. Det er vanskelig å behandle dette intraoralt ettersom det ikke bare må sementeres adhesivt, men også må rotfylles.

Figur 2: Behandlingen ble ytterligere komplisert ved at rota var lang, og frakturen strakk seg helt til apex. Det hadde omtrent ikke vært mulig å fylle med sement helt til apex.

Figur 3: Derfor ble tanna ekstrahert for å repareres ekstraoralt. Merk at frakturen gikk til apex av de mesiale røttene.

Figur 4: De frakturerte overflatene ble rengjort der vi la vekt på så atraumatisk håndtering som mulig av periodontalligamentet. Deretter ble de sementert sammen med Superbond.

Figur 5: Når tanna var ute av alveolen, ble den holdt fuktig med fysiologisk saltvann og en antibiotisk løsning. Etter endobehandling, adhesiv reparasjon og konuskonstruksjon ble tanna reimplantert i alveolen.

Figur 6: Etter reimplantering ble 27 fiksert mot nabotanna med ligaturstreng og Superbond.

Etter 6 uker ble fikseringen fjernet og en krone satt på. Selv om 6 uker er en typisk immobiliseringsperiode for slike reimplantasjoner, var tanna i dette spesifikke tilfellet ekstremt immobil etter tilhelingen, noe som kan antyde en partiell ankylose.

Figur 7: Røntgenbilde etter kronesementeringen. Ved å dekke guttaperkaspissen med Superbond før inserering får vi adhesivet helt til apex. Dette gir en biologisk forsegling samtidig som den styrker rota (et lite amalgamfragment kan sees ekstraradikulært. Dette ble presset ut ved den kirurgiske prosedyren, og ble reimplantert sammen med tanna.).

Merk at vi nå utsetter å lage konuskonstruksjon til etter at tanna er reimplantert og tilhelet når vi bruker denne teknikken. Dette forkorter behandlingsseansen og reduserer tida som tanna er ute av alveolen.

Dessuten har vi med årene også kortet ned på immobiliseringstida for å redusere ankylosefaren. Hvis alveolarprosessen ser frisk uten og uten resorpsjon, fjerner vi nå fikseringen allerede etter 2 uker.

********************************************************************************************************

Kasus 2: Reparasjon av en stifttann med komplisert fraktur

Figur 8: Pasienten kom for å resementere en 10 år gammel krone med intrapulpal stift støpt sammen med toppkonstruksjonen. Klinisk inspeksjon viste en gammel rotfraktur der fragmentene var dislokert og granulasjonsvev hadde vokst inn i spalten.

Figur 9: Tanna ble ekstrahert så atraumatisk som mulig. Frakturflatene ble renset med en scaler, og forbehandlet med Superbonds grønne dentinaktivator i 10 sekunder.

Figur 10: Stiften ble fortinnet for å forbedre den adhesive bindingen. Superbond^® C&B ble applisert på tannfragmentene og sementert direkte på stiften. (MicroTin^® fra Danville Products)

Figur 11: Røntgenbilde 14 måneder etter viser noe resorpsjon og ankylose, men tanna er stabil og asymptomatisk. Adhesiv reimlantasjonsterapi er sannelig nok en drastisk handling, men den er akseptabel – spesielt i tilfeller som dette der ekstraksjon er eneste alternativ.

************************************************************************************************

Kasus 3: Reparasjon av en frakturert tann med alvorlig beintap.

Figur 12: En ubehandlet rotfraktur har gjort stor skade på det periodontale vevet. Det distale fragmentet er helt separert fra resten.

Figur 13: Broen kunne ikke reddes, så den ble fjernet, og fragmentene av 15 ble ekstrahert. De frakturerte flatene ble reingjort, og fragmentene sementert sammen med Superbond^® C&B.

Sementen gjenopprettet tannas struktur samtidig som den forseglet tanna mot penetrasjon av bakterier og toksiner.

Figur 14: Ettersom det ikke var noen klinisk krone igjen av tanna, tilhelet den passivt under en kryss-sutur uten annen fiksering. 34 dager etter operasjonen ble rota frilagt og preparert med konusoppbygging.

Figur 15: Den nye broen ble økt til 4 ledd samen med 14 for å sikre et sterkere fundament for den faste protetikken, og redusere muligheten for en ny fraktur.

Figur 16: 4 måneder postoperativt ser vi at det behøves lengre tid for ossøs regenerasjon. Apikalt kan vi skimte resinsementen som forsegler kanalen.