Tannlegetjenester BA kan nå levere de ulike typene av Physics Forceps™ som gir deg helt nye, atraumatiske muligheter ved de fleste typer ekstraksjoner.
Tengene er utformet slik at de passer til den regionen du skal ekstrahere i, og det finnes også et pedodontisk sett.
For å gi en forståelse av prinsippene, forklarer vi bruken av tengene først:
Fremgangsmåte ved ekstraksjon av visdomstenner samt 7’ere.
Her brukes tenger fra 300-serien.
1. Først løsner du gingivalfestet rundt tanna på vanlig måte med skalpell, periotom eller periostavløser.
2. I overkjeven (på sjuere og åttere) brukes den distale hebelen som følger med til å separere det distale alveolarbeinet (inklusive tuber) fra tanna.
Merk at dette ikke skal gjøres med underkjevens sjuere og åttere.
3. Med en flammeformet diamant kan du så bore en anleggsflate palatinalt på selve tanna – like under gingivalranden. Dette vil gi et stødigere grep for tanga.
4. Hold instrumentet åpent på vidt gap, og legg støtfangeren (bumper) an buccalt så nær skillet mellom gingiva og mucosa som mulig.
I underkjeven skal nebbet plasseres før støtfangeren.
5. Press nebbet forsiktig nedi det linguale eller palatinale sulcus på rotoverflata. Et stødig anleggspunkt er nødvendig for å løsne tanna fra alveolen.
6. Nå bruker du bare håndleddet til å applisere et jevnt trykk (ikke bruk kraft!) i buccal retning, omtrent på samme måten som du bruker en flaskeåpner som legges under korken på siden som vender fra deg. Når du ser at tanna løsner og kommer litt ut av alveolen, stanser du, og fjerner den med en vanlig tang.
Ekstraksjon fra 6’er til 6’er områdene.
Her brukes tenger i 100 og 200-serien, samt eventuelt pedo-tengene.
1. Løsne gingivalfestet fra tanna. Alle tenner i overkjeven (inkludert molarene) kan fjernes uten å spaltes. Underkjevemolarer må fra tid til annen spaltes (i linguobuccal retning) for å sikre en mer forutsigbar ekstraksjon ettersom dette reduserer motstanden mot ekstraksjonskreftene betraktelig.
2. Du åpner instrumentet på vidt gap, og setter nebbet så langt ned på solid rotoverflate som mulig. Dette vil gjøre det mye lettere å rulle tanna ut av alveolen. Føler du at du trenger bedre anleggsflate, freser du litt tannsubstans vekk på den orale siden av tanna. Da vil du oppnå bedre feste.
3. Støtfangeren (bumper'en) legges an perpendikulært i forhold til tanna nær den mucogingivale overgangen. Mens du holder denne stillingen fast, må du ikke presse sammen bransjene, bare sikre et stødig feste til tanga.
Merk at størst mulig avstand mellom nebbet og støtfanger gir større rotasjonsbue, og gir deg en mer vertikal retning av presset på tanna.
4. UTEN Å PRESSE SAMMEN TANGA OG UTEN Å BEVEGE ARMEN begynner du å applisere en stabil veldig langsom roterende bevegelse mot støtfangeren. Denne opprettholder du så tålmodig i rundt 30 til 40 sekunder. Kraften vil bygge seg opp og slite periodontalligamentet løst fra rota, sakte ekspandere alveolarbeinet og tanna løsner.
5. Den buccale rotasjonen av tanna og det vertikale løftet vil bare lykkes når du utelukkende vrir håndleddet. Denne bevegelsen ligner veldig mye på den du utfører når du åpner ei flaske. Du vil snart kjenne at tanna beveger seg, og løftes litt opp okklusalt fra alveolen. Da slutter du å rotere.
6. Du vil gjerne unngå unødvendig belastning av den buccale beinlamellen med en gang tanna popper løs. Hvis tanna ikke løsner nok til å gripe den med fingrene, kan du bruke en arterieklemme, pinsett eller vanlig ekstraksjonstang til å fjerne tanna fra alveolen.
3. Med en flammeformet diamant kan du så bore en anleggsflate palatinalt på selve tanna – like under gingivalranden. Dette vil gi et stødigere grep for tanga.
4. Hold instrumentet åpent på vidt gap, og legg støtfangeren (bumper) an buccalt så nær skillet mellom gingiva og mucosa som mulig.
5. Press nebbet forsiktig nedi det linguale eller palatinale sulcus på rotoverflata. Et stødig anleggspunkt er nødvendig for å løsne tanna fra alveolen.
6. Nå bruker du bare håndleddet til å applisere et jevnt trykk (ikke bruk kraft!) i buccal retning, omtrent på samme måten som du bruker en flaskeåpner som legges under korken på siden som vender fra deg. Når du ser at tanna løsner og kommer litt ut av alveolen, stanser du, og fjerner den med en vanlig tang.
1. Løsne gingivalfestet fra tanna. Alle tenner i overkjeven (inkludert molarene) kan fjernes uten å spaltes. Underkjevemolarer må fra tid til annen spaltes (i linguobuccal retning) for å sikre en mer forutsigbar ekstraksjon ettersom dette reduserer motstanden mot ekstraksjonskreftene betraktelig.
2. Du åpner instrumentet på vidt gap, og setter nebbet så langt ned på solid rotoverflate som mulig. Dette vil gjøre det mye lettere å rulle tanna ut av alveolen. Føler du at du trenger bedre anleggsflate, freser du litt tannsubstans vekk på den orale siden av tanna. Da vil du oppnå bedre feste.
3. Støtfangeren (bumper'en) legges an perpendikulært i forhold til tanna nær den mucogingivale overgangen. Mens du holder denne stillingen fast, må du ikke presse sammen bransjene, bare sikre et stødig feste til tanga.
4. UTEN Å PRESSE SAMMEN TANGA OG UTEN Å BEVEGE ARMEN begynner du å applisere en stabil veldig langsom roterende bevegelse mot støtfangeren. Denne opprettholder du så tålmodig i rundt 30 til 40 sekunder. Kraften vil bygge seg opp og slite periodontalligamentet løst fra rota, sakte ekspandere alveolarbeinet og tanna løsner.
5. Den buccale rotasjonen av tanna og det vertikale løftet vil bare lykkes når du utelukkende vrir håndleddet. Denne bevegelsen ligner veldig mye på den du utfører når du åpner ei flaske. Du vil snart kjenne at tanna beveger seg, og løftes litt opp okklusalt fra alveolen. Da slutter du å rotere.
6. Du vil gjerne unngå unødvendig belastning av den buccale beinlamellen med en gang tanna popper løs. Hvis tanna ikke løsner nok til å gripe den med fingrene, kan du bruke en arterieklemme, pinsett eller vanlig ekstraksjonstang til å fjerne tanna fra alveolen.
