|
Rotfylling fra apex og opp…
Av Nelson Gendusa
Forskningsleder, Parkell Products
Det er opplagt at den beste egenskapen ved en rotkanalsement er evnen til å lage en gjentettet kanal. Men det er uheldigvis ingen konsensus om hva som er en adekvat test av tetteevnen.
Noen forskere dynker rotfylte tenner i India-blekk. Noen bruker fuksin. Andre igjen appliserer vann under trykk, eller måler styrken av elektrisitet som passerer gjennom kanalen. Noen hevder at det beste er å spore inntrenging av lipopolysakkarider med radioaktive sporingselementer.
Uheldigvis varierer den målte tetteevnen til materialet mye avhengig av den spesifikke testmetoden som brukes1.
Ingenting er perfekt – så det er best å ha det som et utgangspunkt.
I labtester lekker alle rotkanalsementer mer eller mindre. Absolutt alle! Journal of Endodontic Practice trykket nylig en omfattende oversikt over tilgjengelig forskning som sterkt tviler på at det er mulig å lage en perfekt apikal eller koronal sement2. Men det betyr ikke at det er likegyldig hvilket materiale eller hvilken teknikk du velger. Perfeksjon ser ikke ut til å være avgjørende for klinisk suksess. Når både rotfyllingen og den koronale restaurering kan bedømmes som ”god” (merk at jeg ikke brukte ordet ”perfekt”), er prognosen for en vellykket rotfylling mer enn 90%. Når man bedømmer rotfyllingen til å være ”dårlig”, faller prognosen for en vellykket rotfylling til mindre enn 20%3.
Figur 1. Kanalen ble fylt med en guttaperkaspiss og sement. I dette forstørrede bildet av Hybrid ROOT Seal ™ sett okklusalt fra, ser du at sealeren har trengt inn i guttaperkaspissen slik at det oppstår en bonding mellom de to materialene. Du kan også se stedene der sealeren har penetrert inn i dentintubuli.
En god forsegling under varierte forhold.
Polymerkjemikerne som utviklet Hybrid ROOT Seal™( MetaSEAL™ i USA), fokuserte på å lage et resin som ikke bare sørget for en god forsegling, men ønsket at forseglingen skulle oppnås under et vidt spekter av kliniske forhold. De ønsket en enkel teknikk uten primer. Og de ville at man samtidig skulle kunne bruke både guttaperkaspisser eller resinspisser samt alle vanlige irrigasjonsmidler.
På et av de seneste symposiene til International Association for Dental Research viste noen interessante studier at de oppnådde målene sine.
Forskere i Tyrkia sammenlignet for eksempel apikal lekkasje etter én uke og deretter 3 måneder av Real Seal-R™ (Pentron), AH Plus ™(Dentsply) og MetaSEAL ™(Parkell). Etter fire måneder var ikke forskjellen signifikant mellom materialene. Men etter 1 uke var MetaSEAL den klare vinner. Mest effektivt var bruk av MetaSEAL med guttaperkaspiss. På andre plass kom MetaSEAL med Resilon™. Deretter kom Real Seal med Resilon før AH Plus med guttaperka4.
I en annen studie ble rotbehandlede tenner skåret opp i horisontale snitt og overgangen mellom sealer og kanal ble undersøkt i mikroskop. MetaSEAL med guttaperka viste vesentlig mer spaltefrihet (rundt 40 % flere) enn Epiphany™ med Resilonspiss, eller AH Plus med guttaperkaspiss5.
Figur 2: Tradisjonelle selv- eller dualherdende sealere (øverst) fordeler frie radikaler mer eller mindre jevnt ut over resinet. Siden polymeriseringen skjer overalt og samtidig, krymper materialet mot sentrum av massen, og vegg fra kanalveggene.Hybrid ROOT Seal s unike hydrofilekatalysator (nederst) konsentrerer frie radikaler langs (og til og med inne i) det fuktige kanaldentinet., slik at herdingen starter der. Følgelig kontraherer resinet mot kanalveggene.
Hvorfor forsegler Hybrid ROOT Seal så effektivt?
To årsaker:
1) Når den utsettes for fuktighet, vil den unike selvherdende katalysatoren i pulveret generere frie radikaler som initierer herdingen.
2) Den lange herdetida sikrer en god plastisk flow under herdingen.
Når alle andre faktorer er identiske, har selvherdende resin en tendens til å krympe mot stedet det først startet å herde. Studerer du figur 2 over, ser du at det konvensjonelle resinet øverst er et typisk selvherdende resin med frie radikaler fordelt utover i hele massen. Da vil herdingen rettes mot senteret av sealeren, og trekke seg vekk fra kanalveggen. Resultatet blir en spalte.
Hybrid ROOT Seal s hydrofile katalysator tiltrekkes av fuktigheten inne i kanalveggene (Figur 2, nederst). Det er her de frie radikalene oppmagasineres, og følgelig starter polymeriseringen her. Resultatet blir at kontraksjonen trekker resinet mot veggene.
Ettersom Hybrid ROOT Seal herder langsomt, vil resten av materialet være lavviskøst nok til å supplere med nytt resin etter hvert som det herdende resinet langs kanalveggene forsøker å tiltrekke seg mer materiale.
Det er altså årsaken til at forskerne fant færre spalter mellom sealeren og kanalveggen (eller i det minste det jeg sterkt mistenker).
Bilder tatt langs kanalen.
For å demonstrere dette poenget utførte forskere rotfylling på flere ekstraherte tenner, der de irrigerte med 3 % EDTA og 10 % Dakins løsning. Deretter ble en enkel guttaperkaspiss påført en av tre ulike sealere: Hybrid ROOT Seal™, Sealapex™, eller Epiphany™.
Figur 1 viser et mikroskopisk innsyn av Hybrid ROOT Seal -eksemplaret sett koronalt fra. Du ser guttaperkaspissen. Det mørke båndet rundt spissen er guttaperka-hybridlaget der Hybrid ROOT Seal s 4-Meta-resin har penetrert spissen, og bondet til den. Den hvite smultringen er Hybrid ROOT Seal, og det grålige materialet som utgjør resten av bildet, er dentin.
Tennene ble snittet vertikalt og behandlet med en svak syre og blekemiddel for å fremheve detaljene. Deretter ble overgangen mellom dentin og sealer undersøkt med scanning elektronmikroskop (SEM) med en millimeters step fra apex (Figur 3).
For alle undersøkte områder i Hybrid ROOT Seal -kanalen, viste SEM hybridlagsdannelse i dentinet. Dette var fra 1 til 5 µ, og resintrådene varierte fra 1 til 40 µ’s lengde. Det var ingen kontraksjonsspalte.
I Epiphany-kanalen var det ikke hybridlag noen steder. Selv om man fant noen resintråder, var de sjeldne. Overgangen mellom sealer og dentin viste spalter og dårlig polymerisering mot dentinet. Det antok man skyldtes bruken av Dakins løsning.
Sealapex-kanalen viste ingen resintråder eller hybridlag, og det var uttalt spaltedannelse mellom sealer og dentinveggen. Videre syntes resinet å ha kollapset mot dentinet. Dette kan igjen skyldes dakinsvæsken.
Som nevnt er det første du ser etter når du velger en sealer, evnen til å hindre sekundær penetrasjon i kanalen med rekontaminering. Måten rotkanalsementer oppfører seg på kan påvirkes av irrigasjonsmiddelet du bruker ved kanalprepareringen. Derfor ble ulike irrigasjonsmidler benyttet til å studere effekten av herdingen og bindingsstyrke til dentin for de enkelte sealerne. I denne sammenhengen bruker vi uttrykket bindingsstyrke som grad av herding. Vi bryr oss ikke så mye om adhesjonen til kanalveggene, men vi bryr oss definitivt om at materialet er effektivt polymerisert.
Som du ser i TABELL A (nedenfor), er Hybrid ROOT Seal s adhesjon til kanalveggene overraskende upåvirket av de ulike irrigasjonsmidlene.
Tabell A: En teknikk som tilgir. Selv om MetaSEALs beste binding til rotkanaldentinet skjedde ved bruk av bare EDTA (bindingsstyrken var sågar sterkere enn den kohesive styrken til sealeren), fungerte produktet bra sammen med alle irrigasjonsmiddelvarianter. Disse prøvene ble testet etter 24 timer. Forskning tyder på at bindingsstyrken fortsetter å øke ennå en måned.
Figur 3A: Hybrid ROOT Seal. Overalt så man et hybridlag som var fra 1-5 µ tykt. Det var ytterligere penetrasjon inn i dentintubuli (1 – 40 µ), og noen steder hadde sealeren trengt inn i sekundære tubuli (se på 2 mm-snittet). Det var ingen spaltedannelse mellom sealer og tann.
Figur 3B: Epiphany. Hybridlag ble ikke funnet noen steder. Noen tråder ble funnet, men på langt nær i den utstrekning man fant med Hybrid ROOT Seal. Spalter opptrådte også enkelte steder.
Figur 3C: Sealapex. Her er det ingen tegn til hybridlag eller resintråder. Det var omfattende spaltedannelser mellom sealeren og kanalveggen. Det virket som Sealeren hadde kollapset, antageligvis etter dårlig polymerisering. Dakinsløsningen hadde tilsynelatende inhibert herdingen.
----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
1 Barthel CR, et al. Bacterieal leakage vs dye leakage in obturated root canals. Int Endod J. 32:p370-375, 99
2 Machtou P. Apical seal vs coronal seal. Endo Prac, 9:2, p19-26, May 06
3 Ray HA, et al. Periapical status of endodontically-treated teeth in relation to the technical quality of the root filing and the coronal restoration. Int Endod J. 28:p 12-18, 1995
4 Belli S, et al. Comparative evaluation of apical leakage of new root-canal sealer, Dent Res. IADR-New Orleans, Abstr #0369, Mar 07
5 Belli S, et al. Comparative evaluation of gap formation in roots filled with CZ-S2000 (MetaSEAL). Jour Dent Res. IADR – New Orleans, Abstr #0370, Mar 07
|
