Hva kan tannlegen gjøre for dem som snorker eller har pustestans?
Vi vil først og fremst konsentrere vår informasjon om snorking, ettersom det er her tannlegen kan gjøre mest. TTBA samarbeider tett med det amerikanske selskapet Distar som vi har kunnet evaluere siden tidlig 90-tall, og mener er det mest seriøse. Distar ble dannet i 1987 av tannlege Thomas Meade og har vært på markedet hele tiden etter dette, og sett andre behandlingspåfunn kommet og forsvunnet. Sammen med Distar kan vi levere alt som behøves for diagnostisering og behandling av snorking og mild eller moderat OSAS (obstruktivt søvnapnésyndrom) samt dem som ikke kan bruke CPAP-utstyret (som er den beste behandling ved OSAS).
Hva er snorking?
Vi pleier å bruke sammenligningen med en ballong: dersom du slipper luft ut av en ballong, der det er en liten åpning, vil ballongen lage ulyder ettersom mer luft forsøker å slippe ut enn åpningen tillater. Hos pasienten skjer dette ved at luftgjennomstrømningen blir hindret ett eller annet sted i luftveiene. Dersom dette skjer i nesen, har tannlegen ingen gode boteråd, men i de aller fleste tilfellene er det tungen som er den skyldige, og da er det tannlegen kan tre frem som den reddende engel.
Denne videosnutten viser det vi kan kalle uskyldig snorking, men kan virke svært forstyrrende på omgivelsene.
TV, internett, aviser og magasiner har flerfoldige artikler om farene med OSAS, og du kan være sikker på at pasientene følger med!
Den vanligste årsaken til at pasientene ikke får hjelp for snorkingen, er fordi de ikke vet hvem de skal be om hjelp hos!
Fastlegene henviser til øre-nese-halslegene, og de vil gjerne forsøke kirurgiske korreksjon først. Det vil si – som regel stanser det opp der. I egen praksis har jeg hatt pasienter som er fortvilt etter at ØNH-legene har ”operert” dem mange ganger. Det meste jeg har vært borti, er 8 ganger. Uten at pasienten ble hjulpet. Med ”operasjon” kan man tenke seg at tilstanden ikke ble avhjulpet i det hele tatt, eller at den raskt residiverer. Flere operasjonstyper er blitt forsøkt og forlatt ettersom de har hatt liten eller ingen effekt.
Det jeg har hørt av formeninger fra de norske høyskolene, er at man skal vente på en henvisning fra en ØNH-lege før man så mye som toucher en snorkepasient. Dette resulterte i at man i 2003 i høyskolemiljøet bare behandlet 12 pasienter i hele Norge, mens tallet i Sverige var 12.800 (jfr tabell 1 i artikkelen som det er lenket til her)! For egen regning må jeg tilstå at jeg har tilpasset vesentlig mer enn 12 snorkeskinnerfor egen del enn det som ble antydet for hele Norge det aktuelle året.
La oss sammen forsøke å gjøre Norge til et mer lydløst samfunn!
Hva er OSAS (obstruktivt søvnapnésyndrom)?
Vanlig snorking er normalt ikke skadelig, men kan likevel lage sosiale problem for snorkeren og familien ellers. Pustestans er et mer omfattende og komplekst problem.
Vi kan dele søvnapnéer inn i 3 typer:
1)Obstruktive
2)SentraleBlandet
3)Sentrale søvnapnéer har sitt utgangspunkt i respirasjonssentra i hjernen, og gjør at det ikke registreres noen forsøk på å puste i det hele tatt fra pasientens side (for eksempel Cheyne-Stokes respiration). Denne tilstanden er heldigvis sjelden.
Går vi ett skritt videre, kommer vi til de fullstendige blokkeringene av luftveiene. Reduseres luftstrømmen med mer enn 50% i mer enn 10 sekunder, kalles det en hypopné.
Er blokkeringen av luftveiene mer enn 50% (normalt full blokkering) og pustestansene varer lengre enn 10 sekunder, kalles de ápnéer.
Følgende video viser en apné:
AHI
Rating
<5
Normal
5-15
Mild
15-30
Moderat
>30
Alvorlig
Langt hyppigere opptrer den obstruktive typen. Denne typen kan deles inn i alvorlighetsgrader i henhold til AHI (apné-hypopné-indeks) der antallet av de to komponentene pr time blir talt. Dette er en gruppe som må ha medisinsk tilsyn ettersom tilstanden kan føre til alvorlige lidelser i hjerte-karsystemet på grunn av den kronisk store belastningen kroppen har med å kjempe for å få tilbake lufttilførsel. Redusert oksygenopptak i blodet er selvfølgelig også en annen uønsket konsekvens av redusert respirasjonsevne.
I tillegg til risiki som rundt 15 ganger større mulighet for å utvikle hjerteinfarkt og slaglidelser, har man problem som økt tretthet og manglende prestasjons- og konsentrasjonsevne på dagtid.
Den blandete typen inneholder elementer fra begge de to andre. Vi finner dette hyppigere hos opiatbrukere (eller misbrukere) enn i normalbefolkningen.
For du starter behandling av en snorkepasient, må de fylle ut et Epworth søvnighetsskala-skjema for eksempel mens de sitter på venteværelset. La sekretæren instruere pasienten, slik at det blir forstått hvordan man skal fylle skjemaet ut. Du avleser skjemaet ved å summere den scoren pasienten har fylt ut for hvert punkt. Det normale har vært å sette et skille ved mindre enn 10, som antyder at det er små sjanser for OSAS, og 10 og over der pasienten må mistenkes å ha OSAS. For sistnevnte forhold må man sjekke om pasienten har blitt undersøkt av lege for OSAS, og dersom ikke så er tilfelle, bør pasienten henvises før behandlingen fortsetter. Har pasienten vært til utredning, og allerede blitt behandlet, eller vil supplere denne behandlingen med snorkeskinne, kan man tilpasse skinnen.
Søvnapnéer påvises klinisk vanligvis ved hjelp av en polysomnograf med ulike registreringssensorer som plasseres på pasienten før legger seg til å sove. Enten kan man overnatte på et hospital, eller benytte en mobil enhet. TTBA leverer et fabrikat som heter Medibyte® som er et alternativ for den dedikerte terapeut.
Enhver tannlege som driver snorkebehandling bør ha SleepStrip® tilgjengelig. Her kan man på en enkel måte og med tilnærmet full treffsikkerhet finne alvorsgraden av OSAS.
Hvordan behandler vi snorking og mild/moderat OSAS?
Fra tidligere vet vi at amerikanske søvneksperter anbefaler den enkleste behandling først, og da anså man skinnebehandling som et fullverdig alternativ, så langt tilbake som 1991 (tar noe tid å laste ned), men også i nyere undersøkelser som for eksempel fra 2006.
I Norge virker det som det akademiske miljøet har en sterkt svensk påvirkning. Da anbefaler man en skinnetype som vi ikke kan se brukes andre steder på kloden (som her artikkel i NTF’s Tidende).
Den fikserer mandibelen, og hindrer frie lateralbevegelser samt gjesping. Den er vanskelig å fremstille, og man er svært avhengig av en tekniker som kan sine ting. Videre er det veldig vanskelig å etterjustere skinnen. I motsetning til Therasnore-skinnen som vi anbefaler, er prisen opp mot 4 ganger dyrere. Dette gjør terskelen høyere for pasienten, samtidig som det vil hindre samarbeid fra trygdeetatens side når den skal vurdere om skinnebehandling skal gis refusjon.
La oss håpe at det er plass til mange blomster på snorkeskinne-engen…..
Uansett er dette en terapi som gir mange fornøyde pasienter. Du hjelper til med samlivsproblem (sover på hver sitt rom, ereksjonspoblemer, dårlig selvbilde ettersom de er klar over at andre blir forstyrret osv) i tillegg til den rent helsemessige gevinsten med bedre oksygenopptak i blodet samt forebyggende helsearbeid i forhold til hjerte-karlidelser, slag og trafikk- og arbeidsulykker.
En vanlig bittskinne vil også kunne fungere som en bittskinne, men i motsetning til enkelte av disse, er Therasnore umulig å svelge ned eller skade seg på andre måter. Du kan laste ned den amerikanske instruksjonsvideoen til den justérbare Therasnore her.
